Lederen

Finnes fortapelsen?

Love Wins: I løpet av vinteren og våren har mange diskutert en bok som nylig har kommet ut i USA. Boken heter Love Wins og er skrevet av en av de mest innflytelsesrike pastorene i USA, Rob Bell. Rob Bell leder megakirken Mars Hill Bible Church i Michigan, og er en glitrende kommunikator, både skriftlig og muntlig. Denne boken har skapt stor furore i USA, og var hovedsak i en utgave av Time Magazine i april.

Bråk: Årsaken bak bråket er at mange mener Rob Bell i boken forsvarer universalisme. Universalisme er enkelt sagt en teologisk retning som hevder at alle mennesker, uansett tro eller mangel på tro, kommer til himmelen. De spør hvordan en kjærlig Gud kan kaste mennesker i helvetet? Tanken er at Kristi forsoningsverk gjelder alle mennesker til alle tider. Misjonens mål blir da å formidle at mennesket allerede er frelst og at de kan begynne å leve etter Kristi bud for å oppleve Guds velsignelser på denne siden av livet. Universalisme har til ulike tider og i ulik grad preget deler av kirken.

Endimensjonalt: Som kristne trenger vi å løfte frem hele Bibelens budskap. Det er fristende å bare snakke om det som føles godt og sant. Slik står vi i fare for å "skape" Gud i vårt eget bilde, og dermed kan gudsbildet vi presenterer bli både endimensjonalt og ubibelsk.

Fortapelsens realitet: I dag kan det synes som om vi nedtoner at Jesus, mer enn noen andre i Det nye testamentet, snakket om fortapelsen. Noen steder antyder han at fortapelsen er en sinnstilstand, eller som en slags manifestasjon av ondskap på jorden. Andre steder snakker han om evig ild. Vi hører i dag at noen stiller spørsmål om Gud vil sende noen til evig fortapelse. Kjernen i evangeliet er at Jesus kom for å redde oss fra evig adskillelse fra Gud. Tror vi fremdeles på dette?

Jesus som Veien: Det er sant at Jesus forsonet hele verden med seg selv. Men flere trekker slutningen at mennesker som i sin ærlighet søker sannheten, men ikke tror på Jesus, likevel kan komme til himmelen, siden de følger sine guddommelige instinkter. Dersom dette er riktig, hvorfor sa Jesus selv at veien til himmelen er smal, og det er få som finner den? Han sier at veien til fortapelsen er bred, og mange er de som går på den. Dersom alle likevel blir frelst, hvorfor ga han oss befalingen om å forkynne evangeliet til alle mennesker? Hvorfor forkynte da apostlene at frelse bare er å finne i Jesu navn?

Behov for evangelisering: Resultatet av tanken om at alle blir frelst gjør at misjon ikke lenger blir en del av kirkens imperativ. Dersom man tar bort fortapelsens realitet, tar man bort misjonens og omvendelsens nødvendighet. Hvordan ville Paulus reagere på en slik tanke, han som sa at han heller ville være evig borte fra Gud, bare hans jødiske brødre kunne finne Jesus? Han som sa at han sto i gjeld til alle mennesker? Han som ville bli "alt for alle", for å i hvert fall frelse noen?

To veier: Jeg tror ikke vi skal skremme folk til himmelen. Jeg tror på å snakke mer om himmelen enn fortapelsen. Men jeg tror det er nødvendig at vi løfter frem livets to utganger som en realitet. Vi kan ikke med sikkerhet si hva som skjer med de som aldri fikk høre evangeliet. Det er ikke vår oppgave å si noe om hvem som blir frelst. Heller ikke kan vi si så mye om hvordan fortapelsen konkret vil være. Men dersom vi løfter opp hele Bibelen som sannhet, kan vi ikke unngå å tro på livets to utganger. Den ene veien går til himmelen. Den andre veien går til fortapelsen.

Hast: Og det er dette som er kjernen av Bibelens budskap: Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt. For dette betalte han den ultimate pris. Dette definerer dermed misjonens viktighet. Evangeliet har hast!

Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag